Det er i grunn et litt trist aspekt av samfunnet vårt at flertallet konsekvent sover for lite og dermed sliter seg ut. Jeg kan sove ganske lenge uten å bli ødelagt av det, men det skal veldig lite til før jeg blir trøtt av for lite søvn.

Jeg har lurt litt på om det ligger litt i det at vi har vekkerklokke som pangstarter oss, fremfor at kroppen våkner naturlig på et ideelt sted i søvnsyklusen. Det gir jo mening, selv om hovedgrunnen til at vi er trøtte og slitne selvfølgelig er at vi sover for lite jevnt over.

Enig med deg i at det vanskeligste er å finne tid og sted. Det er ikke når som helst at kroppen er klar for en hvil om jeg så er aldri så sliten, og ofte er det så mye stress og bråk rundt meg at det blir håpløst uansett. Men noen ganger kommer muligheten, og da er det utrolig deilig med en hvil midt på dagen.

Tusen takk for kommentaren din!

Spennende artikkel. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, om hvordan det er vanskelig å oppnå det optimale antall timer søvn per natt. For meg er 8,5 timer det perfekte. Sover jeg mindre er jeg bare trøtt, sover jeg mer går jeg rundt i en zombie-liknende tilstand resten av dagen.

Jeg vil tro at den største utfordringen for de fleste er å finne tid og sted til en cowboy-strekk. I hvert fall sted, det er jo ikke bare å legge seg ned hvor som helst.