Sjekk karakterkortet mitt. Der kan du se at norsk utgjør like mye som historie, engelsk, naturfag, geografi og samfunnsfag til sammen. Jeg fikk "bare" fem karakterer, fordi jeg var så heldig å ikke komme opp i muntlig.

Er dog enig i at det er rart at hovedmål og sidemål teller like mye.

Jeg orker ikke kaste kull på mitt retoriske maskineri for øyeblikket. Jeg vet det er en billig sammenlikning, men jeg har et veldig pragmatisk syn på det hele: språk er for å kommunisere. Hvis man vil kose seg med sin egen proprietære målform er det greit. Å kjempe for å holde samfunnet kompatibelt når det har en så stor pris, er i mine øyne noe helt annet. Det er på et vis litt egoistisk! Med dagens system kan norskfaget utgjøre seks karakterer i videregående. Norskfaget teller altså like mye som matte, historie, engelsk, naturfag, geografi og samfunnsfag til sammen! Jeg kan det å skrive; jeg fikk 6 i hovedmål. Jeg behersket imidlertid ikke den målformen som jeg aldri vil bruke, så der fikk jeg karakteren 3.

Identitetsrøveri skjer hele tiden, f.eks. ved at man skriver noe som ofte er svært langt fra dialekten, uansett målform, det er ikke viktig. Det viktige er at vi ikke raserer skolen basert på feilaktig informasjon om at man kan oppnå bedre språkkunnskaper med mindre språkerfaring.

Forøvrig er jeg helt enig i at noe burde gjøres. Det er ganske rart at engelsk som fag slutter etter førsteklasse på en linje som heter studiespesialisering, mens nynorsk skal være i tre år. Store deler av litteraturen på høyskoler og universiteter er jo nettopp på engelsk! Hvis man jobber i offentlig sektor skal man alltid svare på samme målform som man blir spurt på. Men engelsk er jo mye mer brukt! Multinasjonale selskaper o.s.v.

Nynorsk spiller en viktig rolle i Norges kulturelle historie og jeg mener grunnen til at det fortsatt eksisterer og er i bruk er at det er bundet så tett opp mot vår nasjonale identitet og prosessen fram til Norges uavhengighet. På grunn av dette vil jeg beskytte nynorsk i enhver diskusjon uansett hvor upopulært det måtte være. Men med det sterke fokuset på "hvordan bestå nynorsk-eksamen" som er i skolen nå, med lærere som selv har nynorsk som sidemål, får aldri elevene med seg dette utrolig viktige aspektet av faget.

Jeg er nok ikke villig til å gå så langt som deg i kritikken av sidemålsundervisningen. På barne- og ungdomsskolen må man pugge litt grammatikk om man skal bli flink å skrive, det gjelder uansett målform. Man må tross alt lære et skriftspråk å kjenne først. På videregående er det den store utfordringen kommer. Her er jeg mer enig med deg, sidemålet må være for å kunne kommunisere fornuftig, ikke for å kunne hver krinkelkrok av nynorsk- eller bokmålshistorien.

Jeg er uenig at man sannsynligvis ikke vil behøve å skrive nynorsk, i ditt tilfelle, da offentlige dokumenter ofte skal skrives på begge målformer og offentlig sektor tross alt ansetter store deler av befolkningen. Det er viktig å kunne skrive nynorsk, men det er også viktig å kunne skrive bokmål. Med en felles karakter vil karakteren gjenspeile innsatsen og evne i Norsk, og det er jo det som må være målet.

Det er lett å sitte som ferdig utdannet og si at man fikk bruk for det ene eller andre i høyere utdanning, men man skal alikevel ikke stikke under en stol at når man går studiespesialisering som jeg har hørt at det heter nå (allmenn i min tid), så skal det settes krav, spesielt i skriftspråket. I stedet for at man bedømmes med opptil fem karakterer i Norsk, så bør kanskje skriftspråket være en større del av bedømmingen i de andre fagene, uavhengig av målform.

Bra innlegg