Sidemålsundervisningen må forandres
Foto: good_day / flickr.com (CC-by-nc-nd-2.0)
Slik den er i dag sliter sidemålsundervisningen både med å engasjere og motivere svært mange elever, og jeg har lyst til å samle noen av tankene mine rundt faget i et blogginnlegg. Merk at jeg flere steder bruker “nynorsk” når jeg snakker om sidemål, fordi sidemål i mitt tilfelle er nynorsk. Det er viktig å understreke at dette ikke er noen storoffensiv mot sidemål (i mitt tilfelle nynorsk), eller noe ønske om å utrydde sidemål fra skolen. Nynorsk er en del av kulturarven vår, og en del som vi selvfølgelig skal opprettholde i årene som kommer. Problemet i dag er at undervisningen i sidemål er forferdelig gammeldags lagt opp, og at den prioriteres over langt, langt viktigere fag.
Faget oppleves som helt håpløst av veldig mange elever. Og med god grunn. Det er basert på gramatikkpugging og innlæring av kompliserte regler for språklig oppbygning. Er det slik vi skal motiveres til å lære sidemål? Jeg er regelrett fascinert av hvordan pugging står i sentrum for sidemålsundervisningen, mens min klasse i år har jobbet med mindre enn 5 tekster på nynorsk, hvorav kanskje en eller to hadde et opplegg knyttet til seg som gjorde det interessant å jobbe med.
Vi lever i 2009, og skoleelevene har læreplanen Kunnskapsløftet. Pugging burde ikke være grunnlaget for et fag nå lenger. I stedet burde faget se på den rike kulturarven vi har av nynorsk litteratur, og hvilken rolle nynorsken har spilt historisk (og da tenker jeg ikke på de ørten språklige reformene vi har lært om). Så, hvordan burde nynorskundervisningen se ut (i mine øyne)?
Forstå, ikke skrive
Det er på tide å flytte fokuset fra å skrive på sidemål til å forstå sidemål. Med mindre du skal jobbe i staten vil du aldri få bruk for å skrive nynorsk, og dersom du mot formodning skulle få lyst til det, er det ikke alt for vanskelig å sette seg inn i med litt godvilje. Det er ingen grunn til å tvinge elever til å lære å skrive nynorsk. Hvis vi skal ha nynorsk for å kunne verdsette den delen av kulturarven som er på nynorsk, skal du servere elevene nynorsk kultur i form av tekster, film og teater, ikke regler for bøyning av substantiv og verb.
Fjern den tredje norskkarakteren
Det er ingen grunn til å skulle ha en egen karakter i sidemål. Gjør sidemålskarakteren til en del av hovedmålskarakteren, og la den telle for eksempel 20-35% i forhold til hovedmål. Den egne sidemålskarakteren bidrar til å sette helt feil fokus på undervisningen, der innfallsvinkelen blir å få best mulig karakter fremfor å faktisk lære om sidemål.
Gjør det historiske aspektet spennende
Den historiske delen av nynorsk vi fikk se på, bestod i å pugge forskjellene mellom de forskjellige nynorskreformene. Her lærte vi forferdelig nyttig og spennende kunnskap (ja, jeg er ironisk) som når de harde konsonantene kom, eller når nynorskfolket begynte å bruke a-endelse i bestemt form. Dette er ingen måte å motivere elever til å lære nynorsk.
En slags konklusjon
Jeg vil konkludere med ett av de beste poengene jeg har lest i denne debatten fra norsklærer Torgeir Skråstad (bruker kallenavnet grønnblyant). I en diskusjon om det automatiske oversettelsesprogrammet NyNo skriver han følgende:
Ivar Aasen ville jo frigjøre bønder og andre bygdefolk fra den tvangstrøya det danske skriftspråket var. Nå er nynorsken blitt ei tvangstrøye som byråkrater (og skoleelever) føler de må frigjøres fra (…).
Jeg synes det oppsummerer hele problemet med sidemålsundervisningen i skolen i dag. Undervisningen er lagt opp slik at det oppleves som tvang og demotiverende, og fokuset på spennende kultur er tilnærmet totalt fraværende. Slik kan det ikke fortsette. Sidemål skal ikke ut av skolen, men undervisningen må fornyes kraftig.
Hva synes du om sidemålsundervisningen?
Ingen relaterte innlegg ble funnet.
Jeg er enig mye av det du sier, og for min del kunne vi gjerne hatt kun ett skriftspåk her i Norge.
En annen ting er at denne konstante nynorskdebatten (sidemål), ødelegger veldig for dagens skoleungdom. Greit, det er kanskje ikke alle som har bruk for det, det er kanskje til og med helt unødvendig, men vi har det nå. Vi har det som et fag, og ungdommer på ungdomskolen som begynner med nynorsk hører denne debatten, og sier seg selvsagt enig, hvilken ungdomskole elev vil ikke droppe et fag om h*n kan? I lang tid blir nynorsken et ork, og man skjønner ikke hva man skal med det, som resulterer i at man ikke forstår faget.
Hvis skoleungdommen kan komme over dette, komme over at det er unyttig, og at ingen kommer til å bruke det, så kanskje det blir lettere. Jeg har selv vært der. Det er jo ikke så vanskelig.
Missforstå meg rett, jeg syns det er på tide med en forandring, om ikke fjerne skriftspråket helt så ihvertfall nedprioritere det. Det er bare så synd at denne debatten, ( og jeg legger ikke det ansvaret på deg! ) ødelegger så mye for elevene.
Denne kommentaren ble forresten ikke så mye rettet mot ditt inlegg, men mer mot nynorskdebatten, som mer eller mindre foregår hele tiden.
Der traff du spikeren pa hodet tror jeg. Mer enn det hadde jeg vel ikke a si.
Godt innlegg, Even. Er er usamd med deg i at a) ein ikkje skal ha skriftleg sidemål og vurdering i det og b) i at ein ikkje treng læra om rettskrivingsendringane i bokmål og nynorsk. Men i hovudsak er eg altså samd i at ein nmå gjera noko med undervisninga.
Har du sett på noko av det arbeidet som vert gjort på dette feltet? Til dømes
http://www.nynorsksenteret.no/index.php?ID=13403
http://www.nm.no/tekst.cfm?id=1546
http://www.nynorsksenteret.no/ipraksis
Anette: Det går selvsagt litt på holdningen blant elevene, men jeg har full forståelse for de som opplever den som frustrerende. Å pugge et språk du sannsynligvis aldri vil behøve å skrive burde ikke være en del av undervisningen.
Nekiam: Så flott!
Magnus: Bra at flere innser at det er på tide med forandring, selv om vi ikke er enige om midlene. Kjente ikke til arbeidet du viser til, skal se bedre på lenkene du sendte meg.
Takk for kommentarene, alle sammen!
Hei Even
Jeg er nok ikke villig til å gå så langt som deg i kritikken av sidemålsundervisningen. På barne- og ungdomsskolen må man pugge litt grammatikk om man skal bli flink å skrive, det gjelder uansett målform. Man må tross alt lære et skriftspråk å kjenne først. På videregående er det den store utfordringen kommer. Her er jeg mer enig med deg, sidemålet må være for å kunne kommunisere fornuftig, ikke for å kunne hver krinkelkrok av nynorsk- eller bokmålshistorien.
Jeg er uenig at man sannsynligvis ikke vil behøve å skrive nynorsk, i ditt tilfelle, da offentlige dokumenter ofte skal skrives på begge målformer og offentlig sektor tross alt ansetter store deler av befolkningen. Det er viktig å kunne skrive nynorsk, men det er også viktig å kunne skrive bokmål. Med en felles karakter vil karakteren gjenspeile innsatsen og evne i Norsk, og det er jo det som må være målet.
Det er lett å sitte som ferdig utdannet og si at man fikk bruk for det ene eller andre i høyere utdanning, men man skal alikevel ikke stikke under en stol at når man går studiespesialisering som jeg har hørt at det heter nå (allmenn i min tid), så skal det settes krav, spesielt i skriftspråket. I stedet for at man bedømmes med opptil fem karakterer i Norsk, så bør kanskje skriftspråket være en større del av bedømmingen i de andre fagene, uavhengig av målform.
Bra innlegg
Grunnen til at nynorsk har blitt et puggefag (for de som har det som sidemål) er fordi, som du sier, at man får en egen karakter i det. Skolevesenet har innsett at mange sliter med dette faget og "puggekulturen" er et produkt av dårlige karakterer. Derfor blir man lært det man må kunne for å bestå en eventuell eksamen i stedet for å faktisk fange interessen hos elevene. Det handler altså mer om resultater enn virkning.
Nynorsk spiller en viktig rolle i Norges kulturelle historie og jeg mener grunnen til at det fortsatt eksisterer og er i bruk er at det er bundet så tett opp mot vår nasjonale identitet og prosessen fram til Norges uavhengighet. På grunn av dette vil jeg beskytte nynorsk i enhver diskusjon uansett hvor upopulært det måtte være. Men med det sterke fokuset på "hvordan bestå nynorsk-eksamen" som er i skolen nå, med lærere som selv har nynorsk som sidemål, får aldri elevene med seg dette utrolig viktige aspektet av faget.
tror det er mange som deler dine tanker på dette området Even. Men så er det samtidig mye identitet knyttet til skriftspråket som har resultert i relativt steile fronter og liten vilje til å fire på "sitt" språk til fordel for det andre.
Jeg tror at pga at språket er en sterk identitetsbærer så er det mye følelser her, og mange evner ikke å innse er at det ikke dreier seg om nynorsk vs. bokmål, men en bedre utnyttelse av læringsressurser og undervisningstiden -slik at man får mest mulig nyttige kunnskaper med seg ut i samfunnet – Det er jo det som er noe av kjernen i poenget ditt slik jeg leser deg. I det perspektivet blir argumenter av den typen Jon Lien trekker frem (offentlige dok. må skrives i begge målformer) lite relevante. For dette er igjen en konstruert virkelighet. Det er mange andre løsninger på problemet. Reglene kan endres, språkene er så like at man skjønner begge deler uansett, eller noen få kan oversette, etc, etc.
Til syvende og sist sitter vi i dag med en dårlig forvaltning av kulturarven, bortkastede byråkratiske ressurser og dårligere læringsutbytte enn hva som er mulig….
Men igjen: utfordringen er hvordan skal man argumenter rasjonelt når det blir oppfattet som angrep på identitet og følelser -det er den virkelige utfordringen mtp skriftspråket.
Tror mye av grunnen til at nynorsk blir vanskelig er at det er lite undervisning i det. Slik det er nå er nynorsk 1/3 av norskkarakterene, og jeg synes undervisningen burde legges opp deretter. Hadde et intervju med en tidligere lærer som hadde lagt opp undervisningen slik at det ble minst en time nynorsk i uka. Det er i alle fall mer enn det jeg hadde. Med mer tid på nynorsk blir det også enklere, og motivasjonen følger ofte med mestringen.
Forøvrig er jeg helt enig i at noe burde gjøres. Det er ganske rart at engelsk som fag slutter etter førsteklasse på en linje som heter studiespesialisering, mens nynorsk skal være i tre år. Store deler av litteraturen på høyskoler og universiteter er jo nettopp på engelsk! Hvis man jobber i offentlig sektor skal man alltid svare på samme målform som man blir spurt på. Men engelsk er jo mye mer brukt! Multinasjonale selskaper o.s.v.
Jeg tror du leser mine argumenter med litt selektive briller, mitt hovedargument, som jeg forsåvidt innrømmer ikke kommer godt nok frem i kommentaren over, er at man får et bedre språk av å lære begge målformer, og at det må være førsteprioritet. Det med offentlige dokumenter var bare et tilsvar på argumentet at man ikke får bruk for sidemål.
Identitetsrøveri skjer hele tiden, f.eks. ved at man skriver noe som ofte er svært langt fra dialekten, uansett målform, det er ikke viktig. Det viktige er at vi ikke raserer skolen basert på feilaktig informasjon om at man kan oppnå bedre språkkunnskaper med mindre språkerfaring.
jeg tok egentlig ikke tak i kommentaren din i sin helhet, bare det argumentet om offentlige dok. for seg selv -også prøvde jeg å sette det i en litt annen kontekst enn deg…
Men jeg tror virkelig ikke at vi får bedre språk av å pugge to tilnærmet identiske språk og deres ulike bøyningsformer -så dersom du mener dét, så er det min oppfatning at du bedriver ren stråargumentasjon.
Vi får et enda bedre språk (og da spesielt ordforråd – hvilket jeg mener er langt viktigere enn grammatisk kunnskap) av å lære enda et fremmedspråk – men det vil man jo redusere mest mulig i skolen….
Hadde det vært riktig å beholde HD-DVD bare fordi noen hadde nostalgiske følelser for formatet?
Jeg orker ikke kaste kull på mitt retoriske maskineri for øyeblikket. Jeg vet det er en billig sammenlikning, men jeg har et veldig pragmatisk syn på det hele: språk er for å kommunisere. Hvis man vil kose seg med sin egen proprietære målform er det greit. Å kjempe for å holde samfunnet kompatibelt når det har en så stor pris, er i mine øyne noe helt annet. Det er på et vis litt egoistisk! Med dagens system kan norskfaget utgjøre seks karakterer i videregående. Norskfaget teller altså like mye som matte, historie, engelsk, naturfag, geografi og samfunnsfag til sammen! Jeg kan det å skrive; jeg fikk 6 i hovedmål. Jeg behersket imidlertid ikke den målformen som jeg aldri vil bruke, så der fikk jeg karakteren 3.
Det stemmer vel ikke helt at norsk teller like mye som så mange andre fag.På videregående er det nå programfag som er avsluttende hvert år. Mens jeg gikk ut med 4 karakterer i norsk hadde jeg for eksempel 4 karakterer i matte og 4 i Fysikk. gjevnt over teller programfagene mine omtrent like mye som de resterende karakterene, noe jeg ikke synes skulle være så merkelig. Så når jeg etterhvert søker meg til høyere utdanning vil da realfagskompetansen min være mye viktigere enn norsk-karakterene mine.
Er dog enig i at det er rart at hovedmål og sidemål teller like mye.
Hvis du tilfeldigvis skulle komme opp i eksamen vil det jo bli forskjellig, men norsk er det eneste faget du må komme opp i.
Sjekk karakterkortet mitt. Der kan du se at norsk utgjør like mye som historie, engelsk, naturfag, geografi og samfunnsfag til sammen. Jeg fikk "bare" fem karakterer, fordi jeg var så heldig å ikke komme opp i muntlig.