Å få kontoen tappet
Foto: Andres Rueda /-/ Lisens: CC-by-2.0
Er pengene dine trygge i banken? For en knapp uke siden opplevde jeg å bli frastjålet en betydelig sum penger fra kontoen min, og jeg har lyst til å dele hele historien med dere. Jeg vil begynne med oppsummeringen fordi dette er en så skremmende historie, og jeg tror at mine erfaringer er viktige for mange.
Det viktigste å ta med seg er at dersom du mister bankkortet ditt kan hvem som helst forsyne seg av kontoene dine, helt uavhengig av om du har sperret kortet ditt og om PIN-koden din er trygg. Et autentisk bankkort er en åpen dør til misbruk av dine kontoer og din identitet.
Fattern sa at “Sikkerheten har blitt ofret på tilgjengelighetens alter”, og der tror jeg han traff spikeren på hodet. Bank i butikk-ordningen er livsfarlig fordi den kombinerer usikrede systemer med inkompetente butikkarbeidere.
Historien fra begynnelsen
Jeg var på vei til jobb på valgdagen mandag den 14. september. På en kiosk på Nationaltheatret finner jeg meg noe mat ettersom det kan bli en lang kveld. Da jeg skal betale med bankkortet mitt får jeg beskjed om at betalingen er avvist. Det hjelper lite å bytte mellom chip og magnetstripe eller å sjekke flere ganger at PIN-koden min er riktig inntastet.
Jeg antar at det er noe galt med kioskens betalingsterminal, og stikker over til en minibank like utenfor for å ta ut kontanter. Da får jeg beskjed om at det ikke er noe penger tilgjengelig på konto, og sånn cirka der får jeg hjertet i halsen.
Det første jeg gjør er å sende en SMS til bankens saldotjeneste for å sjekke hva som har skjedd. Da får jeg se at to beløper på henholdsvis 3.500 og 4.500 kroner er reservert, og så definitivt ikke av meg.
Min første reaksjon er å anta at noen har klart å kopiere kortet mitt et eller annet sted mens jeg var i Bergen nylig, så det første jeg gjør er å ringe banken og få alle kort knyttet til kontoen min sperret.
Kundebehandleren hos banken kan fortelle meg at det har blitt gjort to uttak i bank i butikk på Kiwi to forskjellige steder, men at jeg må vente til dagen etter med å finne ut hvor det er gjort og få sendt inn skjema til banken for å starte sak.
Innlegget fortsetter under bildet.
Foto: ibcbulk /-/ Lisens: CC-by-nc-sa-2.0
Heldigvis fikk jeg låne kontanter av en snill kollega på VG-huset, og jeg kommer meg gjennom kvelden. Dagen etter sender jeg inn klageskjema på de to korttransaksjonene til banken, og finner ut at uttakene har blitt gjort i to Kiwi-butikker på henholdsvis Gunnerius i Oslo og Fusdal i Asker.
Noen timer senere blir jeg kontaktet av en saksbehandler fra banken, som ber meg politianmelde saken og få sperret personnummeret mitt for kredittvurdering, slik at svindleren ikke kan ta opp lån eller starte mobilabonnementer i mitt navn. Hun kan også fortelle at på Kiwi-butikken i Asker hadde mannen fått tilsnakk fordi han lignet svært lite på bildet av meg, men likevel hadde den ansatte i butikken latt han ta ut flere tusen kroner.
Hun forteller også at dette ikke er en “skimming”-sak der noen har kopiert bankkortet mitt. Denne mannen har sannsynligvis funnet lommeboken jeg mistet i vinter, og selv om alt av kort er sperret og meldt tapt til banken fikk han altså ta ut totalt 8.000 kroner. Han har heller ikke PIN-koden min.
Det mest sjokkerende er likevel at mannen i teorien kan fortsette å ta ut penger fra de andre kontoene mine, selv om kort og kontoen den er koblet til er sperret, og dette forteller saksbehandleren hos banken meg. Mister du bankkortet ditt har du med andre ord null sikkerhet, med mindre du bytter bank.
Jeg bruker et par timer hos Politiet for å få anmeldt saken, og jeg tar kontakt med de 3 store kredittvurderingsselskapene for å få sperret personnummeret mitt. Dagen etter får jeg beskjed om at mannen nå kjører rundt i taxier med mitt sperrede mastercard, og enda flere skjemaer som må fylles ut følger. Egentlig vil banken ha meg til å levere en ny anmeldelse for dette, men det krangler jeg meg ut av.
I går fikk jeg beskjed fra banken om at saken var ferdigbehandlet og at jeg fikk tilbake alle pengene mine. Det er da noe.
Menneskelig feil, ingen sikkerhet
Jeg vil påstå at det er en menneskelig feil å før eller siden miste en lommebok eller et bankkort. Du kan også bli utsatt for lommetyveri. Skulle dette skje har du overhodet ingen sikkerhet. Sperringssystemene til bankene har ingen funksjon hvis det fortsatt er mulig å ta ut tusenvis av kroner gjennom bank i butikk-ordningen, eller kjøre taxi med et sperret kort.
Jeg synes det er helt sykt at det legges opp til en ordning der ufaglærte butikkmedarbeidere kan være bankfunksjonærer i et tilrettelagt banksystem som hverken krever PIN-kode eller kontroll av status på kortet.
Sikkerheten er utpreget fraværende når en ansatt hos Kiwi klarer å kjefte på denne mannen fordi legitimasjonen overhodet ikke stemmer overens med utseendet hans, og allikevel får mannen ta ut flere tusen kroner.
Innlegget fortsetter under bildet.
Foto: skibler /-/ Lisens: CC-by-nc-sa-2.0
Unødvendig papirmølle
At det så skal bli et så ekstremt virrvarr av skjemaer, anmeldelser og telefonsamtaler gjør ikke saken noe bedre. Det bør være rimelig selvsagt at bruk av sperrede kort for å ta ut tusenvis av kroner er helt klart misbrukstilfelle, og da burde ikke banken min kreve at jeg setter igang prosessen.
For meg er det relativt klart at et sperret kort ikke kan brukes lovlig eller gyldig, og da burde banken ordne dette selv direkte med Politiet og butikkene som har medvirket til misbruket, i stedet for å kreve at alt går via meg. Jeg har kastet bort enorme mengder tid på dette, og må i tillegg bytte bank for å være helt sikker.
Bytt bank, sperr personnummer
Min konklusjon er veldig enkel. Skulle du noensinne miste eller bli frastjålet et bankkort, bytt bank umiddelbart. Det tok et halvt år fra jeg mistet lommeboken min og til misbruket begynte. Uansett hva du gjør av sperring hos din nåværende bank risikerer du at uttak blir gjort fra dine kontoer.
Hvis vi ser bort ifra alt papirarbeidet og all den bortkastede tiden har banken min behandlet saken svært effektivt, og det gikk bare 3 dager fra jeg meldte inn misbruket til pengene var tilbake på kontoen min. Sånn sett skal de ha ros, men jeg mener at situasjonen aldri burde ha oppstått i utgangspunktet.
Det skremmer meg likevel at alt som heter sikkerhet har blitt ofret i tilgjengelighetens navn. Penger av alle ting burde ha et kraftig sikkerhetssystem knyttet til seg, men slik er det overhodet ikke i dag.
For at systemene skal bli sikre må alle betalingsterminaler gå direkte på nett (altså ikke være offline), slik at det umiddelbart kan sjekkes hvorvidt et kort er sperret.
Men konfliktens kjerne, bank i butikk, må bort. Det er uholdbart at det finnes en løsning som lar ufaglærte ungdommer være bankfunksjonærer, og at systemene som brukes hverken krever PIN-kode, gyldig legitimasjon eller er online. Bankene må gjenoppta rollen sin som en sikkerhetsanstalt og garantist for pengene våre, og det innebærer at svake ledd som bank i butikk må kuttes ut til systemer som er helt sikre kan utvikles.
En ting er sikkert: Pengene er ikke særlig trygge i banken.
Ingen relaterte innlegg ble funnet.
Når noen kan bruke et sperret kort er jo hele poenget borte. At en person får tak i personnr ditt er jo også ille, men hva skal man gjøre med det når så og si alle bankkort har dette påskrevet?
Jeg skjønner ikke hvorfor sperrede kort ikke blir fjernet fra koblingen mot ens konto og dessuten burde det jo sendes et signal til butikken, banken og politiet når et sperret kort er forsøkt brukt. Kan umulig være teknisk vanskelig men nå vet jeg for lite hvordan selve sperringen fungerer…
Lurer på om du kan gå til sak mot denne butikkansatte som handlet grovt uansvarlig og burde miste muligheten for å sitte i kassa og evt straffet på andre måter også.
Et stykke legitimasjon med personnummer påskrevet kan misbrukes til å starte mobilabonnementer i en annens navn, for eksempel.
Jeg er helt enig med deg. Sperrede kort burde faktisk bli sperret og deaktivert, men slik fungerer det altså ikke.
Det hjelper nok lite å rettslig forfølge en enkeltperson eller Kiwi-butikken. Feilen ligger i “bank i butikk”, en usedvanlig dårlig sikret ordning.
Hva hvis man oppretter nye konti i samme bank istedet? Da vil jo ikke det gamle kortet være knyttet til en aktiv konto.
I teorien er jeg enig med deg, men så enkelt er det desverre ikke. Saksbehandleren til banken kunne bekrefte at en lur svindler vil kunne få tilgang på dine andre kontoer hos samme bank ved å lure en ansatt i bank i butikk. Det finnes eksempler på at dette har skjedd her i Norge, i følge damen.
Jeg er helt enig at det burde være strengere krav til både bank i butikk og en bedre praksis på hvordan man skal håndtere misbruk. Og jeg er ikke overrasket med historien du deler. Sånne ting går igjen overalt i byråkrati-Norge, og den som taper på det, er du og meg.
En ting jeg aldri har skjønt, og aldri kan skjønne er hvordan politiet håndterer pass til utsendelse. Det er anslått at omtrent 100 000 norske pass er forsvunnet eller på avveie. Norske pass er ekstremt attraktive blant kriminelle, likevel sender politiet passende som vanlig brev i posten?! Hele din identitet i en liten bok, som ikke blir sendt som rekommandert post engang. Likevel klager de på at “vi” ikke er flinke nok til å passe på passene våre. Enhver oppegående person klarer å skjønne at det ligger et pass i en konvulutt.
Hurra for Norge
Godt poeng, Ronny-André. Pass er heller ikke særlig godt sikret.
Bank i butikk høres sannelig ikke bra ut! Bra vi ikke har denslags her i USA, hvor 95% av befolkningen er nesten kriminelt naive om sikring av noe som helst, og de resterende 5% ganske enkelt er kriminelle.
Sånn omtrent!
Hvor god sikkerhet bankene her tilbyr kundene sine varierer mye. Over tid har jeg sortert bort usikre banker, så de jeg har kontoer hos nå er ganske bra. Da jeg for etpar år siden fikk lommeboken stjålet i matbutikken trengte jeg bare ringe bankene (3 tilsammen) og fortelle at kortene mine var på avveie og de stengte øyeblikkelig alle kontoene mine og åpnet nye.
Og de gamle kortene er ikke på noe sett og vis knyttet til de nye kontoene, sånn at en person som er i besittelse av det gamle kortet kan ikke finne ut noe som helst om kontoene mine bortsett fra at den kontoen kortet er knyttet til er stengt. Det synes jeg er bra, men ikke mer enn hva man burde kunne forvente.
Men hva som nesten er det beste ved hele tjuveriet er at etter tyven tok kortene mine ut av lommeboka, hivde han (ja, jeg vet hvem det var) den bare bak butikken hvor jeg fant den igjen dagen etter. Så i tillegg til førerkort og diverse annet fikk jeg tilbake omtrent $80 i Barnes & Noble gavekort jeg hadde i den. Disse er omtrent like bra som kontanter, men tyven visste vel ikke det og nøyde seg med å ta bankkortene, som altså ble verdiløse plastikkbiter så fort jeg ringte banken…
Dette er kjedelige greier. Kredittkortet mitt ble også tappet nylig, på siste kontoutskriften så jeg at jeg visstnok skulle ha flydd med Easyjet, men det har jeg jo aldri gjort. Jeg aner ikke hva som har skjedd, kortet har jeg fortsatt i lommeboka.
Men jeg er ganske misfornøyd med kredittkortselskapets reaksjon når jeg prøver å finne ut hva som har skjedd. De kunne ikke fortelle meg noenting om transaksjonen, jeg måtte selv ta kontakt med Easyjet (Som heller ikke kunne fortelle meg noe om transaksjonen), de skulle sende meg reklamasjonspapirer på mail, men det ble aldri gjort, etter å ha purret på dem har jeg i det minste fått dem i postkassa, fyllt dem ut, vært på politistasjonen og anmeldt det hele, og returnert dem. Siden har jeg ikke hørt noe mer.
Men sende meg et nytt kort etter at jeg sperret det gamle var de kjappe til, det skal de ha.
Kjedelig med sånne situasjoner, Even. Det er imidlertid et annet element som også er verdt å tenke på; varigheten på bankkortene. Jeg ble frastjålet lommeboka på jobb sommeren 2006. Alle kort ble selvfølgelig sperret umiddelbart. Før jul 2008 hadde noen brukt ene kortet mitt som ID, opprettet flere telefonabonnement og forbrukslån i mitt navn. Problemet i dette tilfellet var ikke at kortet ble brukt som bealingsmiddel, men kun som ID. Og fordi det var helt nytt da det ble stjålet, var det fremdeles gyldig to og et halvt år senere. Dette var en tankevekker for meg…
Jeg mener gyldigheten på bankkort bør være kortere enn dagens ordning. Dette vil nødvendigvis medføre noe økt forbruk av plastikk og komponenter til chippene. Men, om det bidrar til økt sikkerhet for den generelle befolkningen, er det etter min mening verdt det. Dette, sammen med at kortene faktisk blir sperret og deaktivert, som du selv sier, vil jeg tro er en mye bedre løsning enn den vi har i dag.
Ellers er jeg også helt enig i at bank-i-butikk, og forøvrig også andre merkelige sammensetning av ulike tjenester, ikke er holdbart. Vil jeg ha med banken å gjøre, ønsker jeg helst å prate med bankfunksjonærer. Vil jeg kjøpe nytt kamerautstyr, går jeg heller til en fotobutikk enn til OBS!…
Lykke til videre, håper det ikke blir mer problemer enn absolutt nødvendig!
Jeg visste ikke at det gikk an å ta ut penger i butikken uten PINkode… Eller at man kan bruke sperrede kort. Det er skummelt.
Det er bare DnB NOR og Postbanken som driver med Bank i Butikk. Hva med å anmelde banken for useriøs bankvirksomhet som muliggjør svindel av ens konti i egen bank?
I løpet av neste år vil de aller fleste drosjer i Norge kreve chip og PIN. Det tetter ihvertfall noen hull.