Kontekst former ikke verdi
Foto: emdot / flickr.com (CC-by-2.0)
Vet en 500-kronersseddel hvor den kommer fra? Vi forbrukere er egentlig utrolig dust. Jeg har lest og tenkt litt i det siste, og har lyst til å konkretisere noen tanker her på bloggen. Kall det gjerne å tenke høyt.
Først, vitenskapen bak, sitert fra Dan Gilberts bok “Stumbling on Happiness”. Jeg sitter og skriver dette på telefonen min, så tallene er kanskje ikke helt presise, men prinsippet består.
To situasjoner følger. Resultatene er fra seriøse, vitenskapelige undersøkelser.
En. Du skal på teaterforestilling. Du har kjøpt en billett til 20$, og i tillegg har du med deg en 20$-seddel. På vei til teateret mister du billetten. Kjøper du en ny billett for dine resterende 20$? Folk flest svarer nei.
To. Du skal på teaterforestilling. Du har med deg 2 20$-sedler. På veien til teateret mister du den ene seddelen. Kjøper du fortsatt en billett når du kommer frem? Folk flest svarer ja.
Jeg hadde sannsynligvis svart akkurat det samme uten å nøle. Men det er jo ufattelig teit. De 20$ vet da ikke hvor de kom fra, og billetten er verdt akkurat det samme?
Og på samme måte (igjen fra skikkelige undersøkelser, men tallene jeg har valgt er ikke fra undersøkelsen): Flertallet hadde gjerne kjørt tvers over byen for å spare 500 kroner på et stereoanlegg som egentlig koster 1000 kroner. Men ingen gidder å kjøre tvers over byen for å spare 500 kroner på en bil som egentlig koster 250.000 kroner.
På bakgrunn av dette og noen diskusjoner med gode venner er konklusjonen som følger: Kontekst endrer ikke en målbar verdi i seg selv. 500-lappen du sparte vet ikke hvor den kom fra, og de 3 timene du sparte inn på et dyrere reisealternativ er ikke noe mindre verdt av at du uansett måtte reise 10 timer først.
Svaret er ikke dermed at det alltid er den raskeste reiseløsningen eller den dyreste billetten som er best. Men en besparing vet ikke hvor den kom fra, og kan være veldig mye verdt, uansett hva helheten koster, enten det er tid, penger eller noe helt annet.
Konklusjonen er heller ikke at vi skal legge til side subjektive verdier som glede og morro når vi skal gjøre valg. Det er vi ikke tjent med, men vi bør ikke glemme at verdiene ikke forandres av sammenhengen de står i eller følelsene vi har for dem.
Min oppfordring er derfor slik: Tenk over hva du vinner med forskjellige alternativer uavhengig av hva alternativene består av. Det er ikke lett å være forbruker i dagens samfunn, men ved å tenke med huet i blant er det mye å vinne.
Kontekst forandrer ikke målbare verdier.
Kjenner du til noen klassiske forbrukertabber? Kommenter gjerne!
Ingen relaterte innlegg ble funnet.
Veldig bra Even. Har et eksempel til, husker heller ikke tallene i hodet, men på et universitet satte man opp en sjokoladebod. Den ene solgte (la oss kalle det) melkesjokolader verdt 10 kr. Den andre solgte en dyr belgisk sjokolade verdt 30 kr.
Priser dag 1:
Melkesjokolade kr 5
Belgisk sjokolade kr 15
Fordeling av kjøp: Melkesjokolade 50%, belgisk 50%
Priser dag 2:
Melkesjokolade GRATIS
Belgisk sjokolade kr 5
Fordeling av “kjøp”: Melkesjokolade 90%, belgisk 10%
Med andre ord, folk vil heller “spare” kr 10 på en melkesjokolade enn å spare kr 25 på en dyr belgisk sjokolade. Enda den kostet mindre enn melkesjokoladens veiledende pris…
Husker ikke om jeg gjengir eksempelet korrekt, men det er å finne i boken Predictably Irrational (http://www.amazon.com/Predictably-Irrational-Dan-Ariely/dp/1607513943/ref=sr_1_3?ie=UTF8&s=books&qid=1258122034&sr=8-3).
Anbefaler alle som er interessert i forbruker-/menneskeatferd å lese denne boken.
Det finnes også et nettsted: http://www.predictablyirrational.com/
Kent
Gode eksempler. Vi forbrukere er utrolig irrasjonelle. Og takk for tipset om boken! Den er lagt til i ønskelista på Amazon.
Forbrukermarkedet er irrasjonelt og følelsestyrt, mens bedriftsmarkedet er rasjonelt og iskaldt. For eksempel: Planleggingen av et prosjekt koster 100 000 kr. Det viser seg så at prosjektet blir ulønnsomt, og det blir lagt på is. De 100 000 er tapt, men bedriften slipper å tape enda mer.
“Vanlige” mennesker tenker alt for ofte “jeg kan ikke gi meg, jeg har jobbet alt for lenge med dette prosjektet!”.
Aldri se bakover for annet enn erfaringer!
Godt sagt! Men det bør påpekes at bedriftsmarkedet ikke alltid er rasjonelt og iskaldt, selv om jeg er enig i at hovedinntrykket er slik.